Det mest overfylte stedet på jorden

Inch Magazine

Det mest overfylte stedet på jorden

Ingenting kan måle seg med mong kok i hongkong
1
min
2015

HVIS du liker å se på folkelivet, er Mong Kok stedet for deg – hvis du holder ut trengselen.

Dette distriktet i Hongkong antas nemlig å være det tettest befolkede stedet på jorden.

Med mer enn 130 000 mennesker per kvadratkilometer, kommer ingen andre steder i nærheten.

Men Charles Reynolds, som har bodd og arbeidet i Hongkong de siste ni årene, sier at det ikke føles så overfylt.

“Jeg har vært andre steder der det er like kaotisk og folk står i stampe,” sier han.

“Men i Mong Kok fl yter fottrafi kken ganske greit.”

Omtrent alt du kan tenke deg blir kjøpt, solgt eller prutet over i Mong Kok, hvor hele gater er satt av til å selge lykkebringende gullfi sker, blomster, kjøkkenutstyr og badekar.

More from INCH Magazine
changing-face-technology-banner.jpg

Den endrede teknologiens nye ansikt

Forandring er det eneste som er sikkert i livet. De siste tiårene har imidlertid forandringene skjedd i et urovekkende tempo. Ingen er immune, og forandringene viser ingen tegn til å sakke ned… De siste tiårene har arbeidslivet gjennomgått kanskje den største endringen siden den industrielle revolusjonen – denne førte som kjent til gjennomgripende forandringer verden over. Og forandringene ser ikke ut til å sette ned tempoet. “Vi kommer ikke til å oppleve 100 års fremgang i det 21. århundret – det kommer til å være mer som 20 000 års fremgang,” sier Ray Kurzweil, en amerikaner som beskrives av Forbes Magazine som den ‘ultimate tenkemaskin’. Teknologiske fremskritt har revolusjonert næringslivet. I 1975 forutså George Pake, som da var forskningssjef i Xerox, fremtidens kontor. “Det er ingen tvil om at det kommer til å skje en revolusjon på kontoret i løpet av de neste 20 årene,” sa han til Business Week. “Det vi gjør, kommer til å forandre kontoret slik jetflyet revolusjonerte reisenæringen og fjernsynet har endret familielivet.” Han spådde at kontoret hans i 1995 kom til å være helt annerledes. En TV-skjermterminal og et tastatur kom til å stå på skrivebordet hans. “Jeg kommer til å kunne hente frem dokumenter fra filene mine på skjermen, eller ved å trykke på en knapp,” sa han. “Jeg kan få posten min og alle beskjeder. Jeg vet ikke hvor mye utskrifter [på papir] jeg ønsker meg i en slik verden.” Bortsett fra det med papir, traff han spikeren på hodet. I dag har vi trådløst Internett, e-poster, smarttelefoner, verktøy for virtuelle videokonferanser og innflytelsesrike sosiale nettverkssider slik som Facebook, Twitter, TripAdvisor og Rotten Tomatoes. Alle disse har vokst i et fenomenalt tempo. Folk kan kommunisere med dem de kjenner – og dem de ikke kjenner – over hele verden på få sekunder hjemmefra, i bilen, på kontoret eller på flyturen høyt over skyene. Sosiale medier har gitt makten tilbake til folket. Selskaper som undervurderer denne makten og ignorerer negativ tilbakemelding om produktene og tjenestene sine, kan fort være ille ute. “Tillit spiller en stor rolle i denne nye verdenen, og kunder er mer villige til å stole på en fag- eller kundevurdering enn et selskaps påstander om produktet eller tjenesten sin,” sier John J. Sviokla, direktør i PwCs US Advisory-praksis, hvor han er forretningsleder for strategi og innovasjon. Men hvem er pådriveren for denne endringen? Kunder krever definitivt bedre, raskere og billigere og vil gjøre mer med mindre. Samtidig er selskaper, som står overfor tøff konkurranse, under økende press for å innovere. I 1975 kostet den raskeste superdatamaskinen 5 millioner amerikanske dollar. I dag kan en iPhone til 400 dollar gjøre en like god jobb. I fjor eide rundt 4,55 milliarder mennesker en mobiltelefon. Det utgjør nesten 70 % av verdens befolkning. Av disse hadde 1,75 milliarder en smarttelefon. Smarttelefoner genererer nå nesten dobbelt så mye mobiltrafikk som PC-er, nettbrett og rutere – noe som spås å bli tidoblet innen 2019. For å dra fordel av dagens skiftende klima trenger selskaper visjon, iherdighet og ikke minst evnen til å organisere, gjennomføre og endre. “Disse kvalitetene er enda viktigere i dag fordi verden er mer kompleks nå enn den var for ti år siden,” sier Sviokla. “Men det finnes tiltak som ledelsen kan iverksette slik at de drar fordel av dette hurtig skiftende miljøet, heller enn å la seg overvelde av det.” PwC intervjuet nylig 1322 administrerende direktører fra 77 land. Mer enn halvparten av de spurte var langt fra overveldet – de så i stedet flere muligheter i dag enn for tre år siden. “Hvis 2014 har lært oss noe, så er det at i vår stadig mer teknologidrevne verden er ingen bransjer, ingen selskaper og ingen myndigheter immune mot effektene av forandring,” sier Sviokla. “Men selv med dette hurtige tempoet av forandring, ser vi en underliggende fornemmelse av optimisme fra administrerende direktører, til tross et stadig mer flytende og foranderlig forretningsmiljø.” De som overlever og blomstrer, sier Sviokla, vil være selskapene som tenker strategisk og aktivt oppsøker partnerskap med en mangfoldig miks av virksomheter, til og med konkurrenter, for å få tilgang til nye markeder og teknologier. David Carder, engasjementsleder i det amerikanske konsulentfirmaet Kotter International, mener også at vi ikke må overse at folk «tenker med hjertet» når vi implementerer endring. “Ledere undervurderer ofte grovt potensialet i å engasjere folk følelsesmessig,” sier han. “Men det kan langt på vei tenne gnisten til den iherdigheten og utholdenheten som trengs for å møte utfordringene ved forandring, og motet til å innføre forandringene i første omgang.” En måte å gjøre det på, sier han, er å bringe selskapets visjon til liv gjennom historier, video og personlige erfaringer. Når det er sagt, føler han også at mange individuelle næringslivsledere er overveldet av tempoet av forandringene. Carder sier at måten selskaper er strukturert på, er i ferd med å bli utdatert. “Det fungerte bra sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet fordi det passet miljøet på den tiden,” sier han. “Men nå ser vi at det er langt mindre effektivt. I dag må selskaper være fleksible med nettverksdrevne grupper av kollegaer som kan innovere og tilpasse seg mye raskere.” Det er vanskelig å forutsi hvilke teknologier og trender som kommer til å påvirke livene våre i fremtiden. Men McKinsey Global Institute har nylig prøvd seg. Det har identifisert tolv potensielle teknologier, fra roboter med skjerpede sanser til selvkjørte biler, som kan få enorm innflytelse på den globale økonomien mellom nå og 2025. “Inntoget av nye teknologier og vitenskapelige gjennombrudd er ustoppelig, og listen over ‘det neste store’ vokser seg stadig lengre,” sier en talsmann. “Men enkelte teknologier har faktisk potensial til å endevende status quo og forandre måten folk lever og arbeider på. Næringslivsledere må forstå hvordan konkurransefordelene de har basert strategien sin på til nå, kan smuldre opp eller forbedres ti år fra nå ved hjelp av ny teknologi.” Noen teknologier beskrevet i Mckinseys rapport har vært under utvikling i årevis, mens andre er mer overraskende. Ingen er sikre på hva Tingenes Internett vil bety for næringslivet, når maskiner vil kunne snakke med hverandre. Effektene for samfunnet, økonomien – ja, alt – forventes imidlertid å være enorme. Det handler i realiteten om å skape teknologien til å koble sammen 50 milliarder enheter. “Det er lett å avfeie det enorme ved konseptet, men det er allerede i ferd med å skje, litt etter litt, sektor for sektor,” sier Peter Day, BBCs globale næringslivskorrespondent. “Biler er allerede i stor grad datastyrte.” Den sjuende Future of Wireless International Conference hadde sin Londondebut i juni. “Teknologirevolusjonen har bare så vidt begynt,” sa en talsmann for konferansearrangøren Cambridge Wireless. “Som med alle revolusjoner, vil vi få se uventede endringer og nye grupper som drar fordel. Eksisterende aktører og strukturer kan bli gammeldagse eller måtte tilpasse seg radikalt. Med forandring følger det både muligheter og utfordringer.” Det er imidlertid ikke alle som anser utviklingen som positiv. Professor Susan Greenfield, nevrolog ved Oxford University i Storbritannia, mener at effekten av alle disse forandringene – og hastigheten av forandringene – kommer til å påvirke hjernen vår de neste 100 årene på måter vi aldri har forestilt oss. “Hjernen vår er under påvirkning av en stadig voksende verden av ny teknologi – fjernsyn med mange kanaler, videospill, Internett, trådløse nettverk, Bluetoothkoblinger,” sier hun. “Listen fortsetter i det uendelige.” Det er en trend som bekymrer henne dypt. “Det er mulig at vi oppdrar en hedonistisk generasjon som kun lever for spenningen av datagenererte øyeblikk, og er i akutt fare for å løsrive seg fra hva resten av oss anser som den virkelige verden,” mener hun. I 1909 skrev E M Forster en novelle med tittelen The Machine Stops et apokalyptisk perspektiv på en fremtid dominert av datamaskiner. “Enhver som bruker Internett, bør lese den,” sier Paul Rajlich, forskningsprogrammerer ved National Center for Supercomputing Applications i Illinois i Amerika. “Det er et nifst mesterverk av en novelle om teknologiens rolle i livet vårt, og den er like relevant i dag som den dagen den ble publisert.” Uansett hva fremtiden bringer, vil tempoet og omfanget av forandringer garantert være hinsides våre villeste drømmer.

10 min read
nine-billion-banner.jpg

Ni milliarder mennesker -spørsmålet

Verden er i ferd med å fylles opp. Bærekraft må stå øverst på alles agenda hvis vi skaloverleve som art på en planet med begrensede naturlige ressurser. Men hvordan er dette mulig med en global befolkning som forventes å overstige ni milliarder innen 2050? Dette er ni milliarder mennesker-spørsmålet. Og meningene er delte Storbritannias best kjente naturfilmskaper, Sir David Attenborough, legger ikke fingrene imellom. Han er heller ikke en mann som har for vane å overdrive. De siste 40 årene har han sett menneskeheten ødelegge deler av naturen til en slik grad at visse dyrearter ikke lenger finnes. Naturen har bokstavelig talt forandret seg foran øynene hans. Han klandrer befolkningsveksten. “Jeg er ikke i tvil om at det er den grunnleggende kilden til alle problemene våre, spesielt miljøproblemene,” sa han i et nylig intervju med The Wellcome Trust. “Jeg kan ikke komme på et eneste problem som ikke hadde vært lettere å løse hvis det var færre mennesker.” Han sa at i løpet av hans karriere har verdens befolkning blitt tredoblet. “Hvis vi kan stanse befolkningsøkningen, har vi kanskje en bedre sjanse til å takle problemene, men det kan vi ikke,” sier han. “Det beste vi kan gjøre er å sakke ned veksten. Jeg takker Gud for at The Trust har administratorer som er vitenskapsfolk, ikke politikere.” I et intervju med INCH Magazine i fjor sa Jonathon Porritt, en av verdens ledende miljøforkjempere, at han også setter sin lit til at den kjemiske industrien vil spille en sentral rolle i å takle utfordringene ved bærekraft. Noe den gjør. Siden den første historiske Rio-konferansen i 1992, har den globale kjemiske industrien lagt til rette for at bønder kan bruke bærekraftige jordbruksmetoder og sørget for at stadig flere personer får tilgang til renere, tryggere drikkevann. Videre arbeid har ført til medisinske gjennombrudd, endret måten energi brukes på og bidratt til å redusere drivhusgasser. International Council of Chemical Associations, det verdensomspennende talerøret for den kjemiske industrien, sier at denne fremgangen er resultatet av innovative ideer, teknologier og prosesser som alle har blitt mulige gjennom kjemi. INEOS er et slikt selskap som utvikler innovative, bærekraftige løsninger på komplekse og utfordrende problemer. Det erkjenner nemlig at det kan ha enorm innflytelse på hva verden gjør nå – og i fremtiden. Et av produktene som utgjør en enorm forskjell for verdens ernæring og helse, er acetonitril, som brukes til å lage livsviktige legemidler som insulin og antibiotika, og også spiller en viktig rolle innen kreftbehandling. Det klare, flytende løsemiddelet brukes også til å produsere plantevernmidler som sikrer større avlinger. INEOS oppfyller for øyeblikket rundt halvparten av den globale etterspørselen etter acetonitril. Mye av det INEOS ikke produserer, produseres av andre ved hjelp av dets lisensierte teknologi. Det er ingen tvil om at menneskeheten står overfor akutte spørsmål om hvordan planeten skal kunne tåle belastningen av ni milliarder mennesker etter 2050. Etterspørselen etter mat øker, naturressursene strekker ikke nødvendigvis til, og klimaendring har skapt et behov for nye lavkarbon-energikilder. Tim Benton, professor i populasjonsøkologi ved universitetet i Leeds i Storbritannia og ekspert på matsikkerhet, sier at folk må forstå – og erkjenne – jordens begrensninger når det gjelder å gi oss det vi vil ha. “Det er den eneste måten vi kan nærme oss bærekraft på,” sier han. “Etterspørsel er det store problemet. Med mindre vi takler etterspørselen, vil vi utarme landområder og vannkilder og sette fart på klimaendringene.” Innen 2050 kommer planeten til å ha over 30 % flere munner å mette, men det er begrenset hvor mye areal som kan dyrkes. “Teknologiske fremskritt vil helt sikkert gjøre det mulig å utnytte dyrkingsområder mer effektivt, men vi kan ikke trekke ut stadig mer fra stadig mindre,” påpeker Tim. “Den eneste måten vi kan nærme oss bærekraft på, er ved å moderere etterspørselen.” Han sier at verden for øyeblikket produserer nok kalorier til 12 milliarder mennesker, men at folk i industriland spiser for mye, en stor andel går til å mate buskap og at resten kastes. “Det handler ikke om formulering og individuelle næringsstoffer, eller 3D-skrivere,” sier han. “Det handler om å gi jorden sjansen til å hente seg inn igjen, redusere avfall og modifisere kostholdet vårt. I fremtiden kan ikke landbruksindustrien imøtekomme mentaliteten om at ‘etterspørselen vokser, så vi må oppfylle den til enhver pris’. Denne tankegangen må rett og slett forandres.” Friends of the Earth, som har arbeidet for å forbedre planetens velvære i over 40 år, lanserte nylig sitt ‘Big Ideas Change the World’, et treårig prosjekt. En talsmann sa at det ekstreme presset som mennesker, hovedsakelig i industriland, har lagt på planeten må reduseres betydelig og hurtig. “Det er et kjempearbeid, og hvis befolkningsveksten ikke stopper opp i løpet av dette århundret, er det kanskje umulig,” sier han. Men meningene om hvorvidt verden er dømt til undergang eller ikke, er delte. “Det har vært et kappløp mellom utarming av ressurser og innovasjon, og så langt har innovasjonen vunnet,” sa Citis sjefsøkonom Willem Buiter nylig til INCH Magazine. “Vi har flere tusen år av menneskets historie i ryggen, så jeg er rimelig optimistisk.” Robert Aliber, professor i internasjonal økonomi og finans ved Chicago University, er heller ikke bekymret. “Thomas Malthus forutsa i 1798 at ukontrollert befolkningsvekst kom til å dømme jorden til å sulte ihjel,” sier han. “Det er bevist at han har tatt feil de siste 200 årene, så hvorfor skulle han få rett de neste 100?” Overbefolkning er et problem i noen verdenshjørner. Det er et faktum som ikke kan benektes. Den prisbelønte danske fotografen Mads Nissen sier han var vitne til problemet med for mange mennesker på for lite plass da han besøkte Manila på Filippinene for ni år siden. I 1980 bodde det 50 millioner mennesker på Filippinene. Det tallet forventes å skyte i været til 180 millioner innen 2050. “Manila er allerede et av de mest overbefolkede stedene på jorden,” sier han. “Familier bor i hjemmelagde skur bygd på kirkegårder, mellom jernbanespor eller under broer. De bor hvor enn de kan finne plass. Selv byens giftige søppelfyllinger er bebodd av folk som spiser, sover og lever omgitt av råtnende søppel.” Men World Population Balance mener at fremtiden kan endres på en human måte. “Vi kan skape en ny visjon, en ny drøm for planeten,” sier grunnleggeren og lederen David Paxson. Han sier løsningen er en global kampanje for å oppfordre folk verden over til å få færre barn. “I dag bruker vi millioner på å skape en mer bærekraftig planet, men alt vi får er en mer forurenset en,” sier han. “Bærekraft på en overbefolket planet er umulig, og verden er alvorlig overbefolket for øyeblikket.” Han hevder at to milliarder mennesker nå lever i fattigdom. “Det er mer enn hele planetens befolkning for under 100 år siden,” sier han. Paxson sier det ikke vil bli lett å redusere befolkningen, men at det er ingenting sammenlignet med å takle de knusende konsekvensene av overbefolkning. Debatten om hvordan i all verden vi kan mate ni milliarder mennesker, kommer til å fortsette å skape delte meninger. Men etter hvert som den debatten fortsetter, må den kjemiske industrien, som er utgangspunktet for nesten alle andre bransjer, fortsette å fokusere innsatsen sin på å produsere grunnleggende produkter for å bidra til å takle mange av problemene vi står overfor i en verden i stadig endring. Det må den gjøre på en mer effektiv måte som ikke bare reduserer dens egen miljøpåvirkning, men også påvirkningen av bransjene den tjener. Og det handler ikke bare om å spare penger. INEOS vet at de har et enormt ansvar for å levere de nødvendige materialene til morgendagens teknologier, og bruke færre råmaterialer til å hjelpe samfunnet til å forbruke mindre energi i en verden med begrensede ressurser. Det er derfor INEOS står helt sentralt for kjemien bak våre grunnleggende menneskelige behov. Behovet for mat, transport, kommunikasjon, vann. Og for energi. De har levert denne kjemien i årevis. Og de akter å gjøre det også i kommende generasjoner.

10 min read
crowded-place-on-earth.jpg

Det mest overfylte stedet på jorden

HVIS du liker å se på folkelivet, er Mong Kok stedet for deg – hvis du holder ut trengselen. Dette distriktet i Hongkong antas nemlig å være det tettest befolkede stedet på jorden. Med mer enn 130 000 mennesker per kvadratkilometer, kommer ingen andre steder i nærheten. Men Charles Reynolds, som har bodd og arbeidet i Hongkong de siste ni årene, sier at det ikke føles så overfylt. “Jeg har vært andre steder der det er like kaotisk og folk står i stampe,” sier han. “Men i Mong Kok fl yter fottrafi kken ganske greit.” Omtrent alt du kan tenke deg blir kjøpt, solgt eller prutet over i Mong Kok, hvor hele gater er satt av til å selge lykkebringende gullfi sker, blomster, kjøkkenutstyr og badekar.

1 min read
clean-energy-banner.jpg

Ren Energi

Den globale etterspørselen etter energi har økt helt siden 1700-tallet, da menneskeheten begynte å bruke jordens naturlige ressurser til å drive frem den industrielle revolusjonen. Det førte med seg store forandringer verden over. Men den nylige hurtige industrialiseringen av land som India og Kina har økt etterspørselen enda mer. Så hva vil fremtiden bringe? Etterspørselen etter global energi er neppe noe som plager mannen eller kvinnen i gata. Men myndigheter, vitenskapsfolk, akademikere, miljøforkjempere og energiintensive selskaper som INEOS ser hele tiden på måter å forbedre energieffektiviteten på. Det er en stor kilde til bekymring. Fossile brennstoffer mater for øyeblikket produksjonsanlegg rundt om i verden, der tonnevis av kjemikalier produseres hver dag slik at andre kan produsere alt fra maling til plastikk, medisiner til mobiltelefoner og biler til klær. “Mange av problemene som truer menneskehetens overlevelse på planeten, er et resultat av det økte forbruket av energi, vann og råmaterialer,” sier en talsmann for Friends of the Earth Europe. Så hva er alternativene? Kan vindparker og utnytting av solenergi være svaret? Ja, sier Friends of the Earth Europe. Delvis, sier INEOS. De bør utgjøre en del av energitilbudet, men kommer ikke til å oppfylle menneskehetens behov hele tiden. Det vil ta et par tiår å fullt ut endre måten Europa genererer elektrisitet og varme på, så i mellomtiden må INEOS benytte seg av fossile brennstoffer for å oppfylle sine energibehov. Gass medfører imidlertid halverte utslipp sammenlignet med kull, så INEOS mener de har en miljømessig plikt til å oppfordre til mer bruk av gass på bekostning av kull. Fornybare teknologier er viktige kunder av INEOS. INEOS lager råmaterialene til vindturbiner og solceller. Råmaterialer som er laget av molekylene vi får fra gass. “Gass er nødvendig på lang sikt som et råmateriale for å understøtte produksjon,” sier Leen Heemskerk, økonomidirektør i INEOS Olefins & Polymers Europe (Nord). Gass er ikke bare et brennstoff som INEOS brenner for å produsere energi. Det er også et råmateriale som brukes i produksjonen av kjemikalier som brukes i en lang rekke livsviktige produkter, inkludert medisin, klær, bygninger, kjøretøyer, datamaskiner og grønne teknologier, slik som vindturbiner og energieffektive materialer. INEOS vil fortsatt trenge gass for å lage disse livsviktige varene når de har gått over til lavkarbonenergi. Det er derfor helt avgjørende at Europa har en sikker og konkurransedyktig langsiktig forsyning av gass for å understøtte fremtiden til produksjonssektoren. “INEOS støtter innovative tiltak for å finne alternative energikilder, men vi må være realistiske med tanke på tempoet vi kan avkarbonisere økonomien vår i,” sier Leen. Verden forbruker for øyeblikket rundt 529 kvadrillioner britiske varmeenheter hvert år. Fossile brennstoffer produserer for øyeblikket nesten 80 % av verdens energi. Og industrien, som leverer produktene samfunnet er avhengig av, er den største kunden. Amerika, som bare har 5 % av verdens befolkning, forbruker for øyeblikket rundt 20 % av verdens totale energiforsyning. Men den globale energietterspørselen forventes å fordobles innen 2040, etter hvert som folk i India og Kina, som samlet sett utgjør mer enn en tredjedel av verdens befolkning, blir rikere og ønsker seg mer energikrevende varer slik som datamaskiner. Miljøaktivister sier at samfunnet må endre på vanene sine hvis det skal unngå en energikrise og ha håp om å unngå klimaendring. Strengere forskrifter og restriksjoner på drivhusgasser har hjulpet, sier de. Men Friends of the Earth Europe mener at rike nasjoner også må kutte ned på mengden av energi som forbrukes. Det gjør Europakommisjonen også. De setter ambisiøse mål for Europa som til syvende og sist kan tvinge industrien til å kutte drastisk ned på energimengdene den bruker. Video INEOS mener at dette kan få utilsiktede konsekvenser, inkludert en forfl ytning av investeringer og en vekst i industrien utenfor europa. “Det hersker en svært stor misforståelse om den kjemiske industrien,” sier Greet Van eetvelde, INeOS-leder for Cleantech Initiatives. “Vi er energiintensive, men vi er ikke energiineffektive. Vi ser hele tiden på løsninger for å redusere energimengden vi bruker til å produsere produktene våre. Det er fornuftig, både forretnings- og miljømessig. Men vi er også karbonintensive. Vi bruker gassmolekyler som råmaterialer. Vi har fortsatt en lang vei å gå før myndighetene forstår hva vi står for. For dem er industri bare industri. Men prosessindustrien er annerledes, og uten særlig den kjemiske industrien hadde ikke det moderne liv vært mulig.” Dan Byles, styreformann for de britiske myndighetenes partiuavhengige parlamentsgruppe for ukonvensjonell olje og gass, sier spørsmålet ikke er hvorvidt verden vil ha lavkarbonenergi. “Det er veien dit det hersker tvil om” sier han. “Gass må anses som et midlertidig brennstoff mellom et energisystem som fortsatt er dominert av olje og kull, og den fremtidige lavkarbon-energikombinasjonen vi alle ønsker oss.” Han mener at vi ikke bør tvinges til å velge mellom gass eller fornybar energi. “Vi trenger begge deler,” sier han. “Det kommer vi til å gjøre en god stund fremover.” Kull – den verste synderen – har vært drivkraften bak Kinas utrolige utvikling fra et lite, gryende marked til den nest største økonomien i verden. Men det har fått enorme miljømessige følger. Kina slipper nå ut mer CO2 enn noe annet land i verden. I fjor falt Kinas avhengighet av kull for første gang dette århundret, noe som ble forbundet med en hurtig økning i bruken av fornybar energi. Ifølge Greenpeace øst-Asia har dette gitt planeten en gyllen mulighet. “Betydningen er at hvis veksten i kullforbruk vi har sett i Kina de siste ti årene hadde fortsatt, ville vi ha mistet alt håp om å bringe klimaendringene under kontroll,” sier Lauri Myllyvirta, energiforkjemper i Greenpeace øst-Asia. “Veksten har kanskje ikke stoppet opp ennå, men det er et tegn på at Kina er på vei bort fra kull.” Alternative energikilder må bli funnet, for etter hvert som verdens befolkning vokser, vil etterspørselen etter energi gjøre det samme. I industriland har tilgang til sikker, pålitelig og rimelig energi endret folks liv – og den kan gjøre det samme for dem som bor på de fattigste stedene i verden. en som ønsker dette velkommen, er Microsoftgrunnlegger Bill Gates, en av verdens rikeste menn. “I den rike delen av verden gjør vi rett i å bekymre oss for å spare energi, men på fattige steder trenger folk mer energi,” skrev han i en nylig blogg. “For at land skal kunne komme seg ut av fattigdom trenger de lys på skoler slik at elevene kan studere i mørket, kjøleskap på helsestasjoner for å holde vaksiner kalde og pumper til å irrigere jordbruksland og gi rent vann.” Gates sier at det nå er rike land som USA sin plikt å investere mer i forskning på ren energi. “Det handler om å utvikle energikilder som produserer null karbon,” sier han. Selv om den kjemiske industrien forbruker mye av verdens energiforsyning, står den helt sentralt i mye av denne utviklingen – og bidrar til å avkarbonisere verdensøkonomien. Globale utslipp har blitt kuttet takket være forbedringer – drevet frem av den kjemiske industrien – innen isolasjonsmaterialer for anleggsbransjen, kunstgjødsel og plantevern, plastemballasje, belysning, marine bunnstoffbelegg, syntetiske tekstiler, bilplast, vaskemidler for lave temperaturer, motoreffektivitet og plast brukt i rørsystemer. “Disse innsparingene fremhever den avgjørende rollen den kjemiske industrien spiller i å avkarbonisere økonomien,” sier en talsmann for International Council of Chemical Associations. “Tilsvarende CO2-innsparinger uten fordelene ved kjemiske produkter og teknologier er i realiteten ikke mulig.” Bruken av kjemi i energisparende produkter, slik som byggisolasjon, kompakt fluorescerende belysning og lette bildeler i plast, sparer Amerika alene for opptil 10,9 kvadrillioner Btu med energi og opptil 85 milliarder USD i årlige energikostnader. Enkelt sagt betyr det at USA har kuttet energiforbruket sitt med 11 % og spart energien som trengs for å holde 135 millioner kjøretøyer i drift i et år. “Det er 55 % av alle bilene på veien i dag,” sier Ryan Baldwin, talsmann for American Chemistry Council. International Council of Chemical Associations sa nylig at kjemiske produkter for kjøretøyer nå sparer 230 millioner tonn med drivhusgassutslipp i året. Og INEOS står helt sentralt for mange av fremskrittene som gjøres av produsenter for å gjøre biler lettere, sterkere og mer drivstoffeffektive. Plast er ett råmateriale. Karbonfiber et annet. Men det finnes også en rekke andre råmaterialer laget av INEOS som finner veien inn i drivstoffeffektive dekk, og syntetiske oljer som forbedrer motoreffektivitet. INEOS produserer også komponenter for vindturbiner og produkter for solenergiindustrien. Kort sagt legger det til rette for at andre bransjer – som sektoren for fornybar energi – kan spare energi og kutte CO2-utslipp. Det er imidlertid usannsynlig at overgangen til fornybar energi vil skje over natten, for selv om sektoren for fornybar energi er voksende, vokser den ikke raskt nok, og tilg jengelige grønne teknologier genererer ikke nok energi hele tiden til å oppfylle etterspørselen. The National Academies, som gir Amerika råd om vitenskap, teknikk og medisin, sier at det å redusere energimengden som går tapt, er like viktig for energifremtiden vår som å finne nye kilder. “Enorme mengder energi går tapt hvert minutt hver dag ved å konvertere den til en brukbar form,” sier en talsmann. Dette er nok et område der INEOS arbeider kreativt. Det må de, hvis de vil holde seg konkurransedyktige i Europa, hvor prisen på energi nå er dobbelt så høy som i Amerika. “Vi er nødt til hele tiden å maksimere energieffektiviteten vår,” sier Jean-Noel Large, som har fått jobben med å forbedre effektiviteten av Petroineos i Lavera i Frankrike. “Det er utrolig viktig, på nivå med anleggssikkerheten.”

13 min read
shale-gas-path-banner.jpg

Skifergass er veien til fremtiden

INEOS’ beslutning om å bedrive skifergassleting i Storbritannia har ført dem på kollisjonskurs med miljøforkjempere og protestgrupper. Men INEOS skyr ikke unna en utfordrende situasjon, spesielt når de mener at de gjør det riktige. INEOS er nå offisielt det tredje største skifergasselskapet i Storbritannia. Deres avtale med IGas – som ble annonsert i mars og sluttført i mai – har nå gitt dem tilgang til rundt 1000 km2 med potensielle skifergassreserver i Skottland og Nordvest-England. “Dette er førsteklasses aktiva som har potensial til å frembringe betydelige mengder med gass i fremtiden,” sier Gary Haywood, adm.dir. for INEOS Shale. I august fikk INEOS tildelt ytterligere tre skifergasslisenser fra den britiske regjeringen. De ekstra arealene befester INEOS’ posisjon som ett av Storbritannias ledende skifergasselskap. Selskapet mener at en egen skifergassindustri vil revolusjonere produksjonen i Storbritannia (som for øyeblikket er et av de dyreste landene i verden å lage petrokjemikalier i), gi landet energisikkerhet for første gang på mange år og skape tusenvis av arbeidsplasser. Men offentlig støtte forblir en utfordring for denne gryende industrien over hele Storbritannia. I mars lot INEOS seg oppmuntre av en Greenpeacesponset undersøkelse som avslørte at flere briter er for fracking enn imot. “Det viste tydelig at stadig flere ser de potensielt enorme fordelene ved britiskprodusert skifergass,” uttalte Tom Crotty, INEOS’ informasjonsdirektør, på det tidspunktet. “Britisk skifergass er en helt unik mulighet som vi ikke har råd til å gå glipp av. Oljen i Nordsjøen skapte stor rikdom for Storbritannia, og skifergass kan gjøre det samme.” Fracking-motstandere av hevder at det er farlig og nedbrytende, utløser jordskjelv, forurenser drikkevann og luften vi puster. Tilhengere sier at såfremt det gjøres skikkelig, er det trygt, gir land en verdifull nasjonal ressurs, skaper arbeidsplasser, understøtter produksjon og vil bidra til å redusere CO2-utslipp. Amerika er allerede et bevis på dette. Der har fracking ledet til en produksjonsrenessanse, skapt tusenvis av arbeidsplasser og vært drivkraften bak investeringer verdt mer enn 150 milliarder USD. Dessuten har det bidratt til å kutte USAs karbonutslipp ved å erstatte kull, som slipper ut dobbelt så mye CO2 som gass. I 2012 falt energirelaterte CO2-utslipp, ifølge det nasjonale Energy Information Agency, til sitt laveste nivå siden 1994 takket være skifergass. I april og mai i år møtte INEOS lokale innbyggere for første gang, som del av en felles innsats for å forklare fakta rundt skifergassutvikling, og svare på spørsmål fra folk i de skotske lokalsamfunnene som vil bli direkte rammet. “Det vil alltid være en hard kjerne av motstandere som er prinsipielt imot utvikling av fossile brennstoffer, til tross for at skifergass bare medfører halvparten så mye karbonutslipp som kull,” sier Gary. “Mange lokale innbyggere frykter imidlertid skifergassutvikling av mer lokale årsaker – det er disse personene INEOS ønsker å snakke med, for å betrygge dem angående følgene av en slik utvikling. Vi tror de fleste har et åpent sinn når det gjelder skifergassutvikling, men ønsker seg mer informasjon. Det er en viktig del av jobben vår å gi folk fakta, slik at de kan ta en informert beslutning om hvorvidt skifergass kan utvikles på en sikker og god måte i deres lokalsamfunn – noe vi absolutt mener at det kan.” Møtene var en suksess, og lokalsamfunnene satte pris på muligheten til å høre direkte fra INEOS, og muligheten til å få svar på spørsmålene sine. Teamet kommer til å følge opp det første settet av offentlige møter med utstillingsarrangementer i Skottland i september. “Å betrygge folk om at industrien kan drive uten langsiktig skade på miljøet eller levesettet deres, er helt avgjørende,” said Gary. “Det er også uhyre viktig å forklare hvorfor skifergassutvikling er gunstig for lokalsamfunn, og for landet.” Skifergass er bredt ansett som den viktigste broen til enhver fremtidig fornybar – og rimelig – energikilde, grunnet dens lave karbonutslipp – halvparten i forhold til kull. Slik det ser ut nå, truer økende energipriser i Europa med å undergrave produsenter fra EUs evne til å konkurrere på verdensbasis. Storbritannia taper for øyeblikket arbeidsplasser til USA, der de har tilgang til billig gass takket være skifer. I et forsøk på å beskytte sin britiske petrokjemiske virksomhet før det er for sent, investerer INEOS allerede 1 milliard USD i import av skifergass fra Amerika for å gjøre sitt anlegget i Grangemouth lønnsomt, og for å muliggjøre langsiktig vekst ved anlegget på Rafnes i Norge. For første gang i verdenshistorien vil disse leveransene av flytende etan begynne å ankomme Rafnes senere i år, og Skottland neste år. “Vår suksess i Storbritannia avhenger av tilgang til konkurransedyktig energi og råstofforsyninger,” sier Tom. “Hvis vi får tilgang til mer konkurransedyktig prisede råstoffer og energi, vil det endre den petrokjemiske industrien i Storbritannia og hjelpe den til å konkurrere på et globalt marked.” Det er vanskelig å tro at Storbritannia – som grunnleggeren av den industrielle revolusjonen – én gang var selve drivkraften for verdenshandelen. I dag anses produksjon i Storbritannia som en industri som hører fortiden til. Sektoren har langsomt visnet hen, og mer enn tre millioner arbeidsplasser har gått tapt bare de siste 20 årene. Likevel er den kjemiske industrien enda mer relevant i dag og viktigere enn noensinne med sitt bidrag til å skape en grønnere økonomi. Selv om sektoren fortsatt er avhengig av fossile brennstoffer til å drive anleggene sine, anslås det at for hvert tonn CO2 den bruker, blir mer enn to tonn spart inn av produktene, som inkluderer katalysatorer, isolasjon, komponenter til vindturbiner og solceller. Boring etter skifergass er riktignok en ny aktivitet for INEOS i Storbritannia, men INEOS-teamet veiledes av tre verdensledende pionerer som ledet utviklingen av det første kommersielle skifergassfeltet i USA, Barnett Shale. Siden utviklingen av Barnett, har de fortsatt med å arbeide på mange andre skifergassfelter i USA og verden rundt. Petroleumsingeniør Nick Steinsberger og geologene Kent Bowker og Dan Steward, som nå arbeider utelukkende for INEOS i Europa, har mer enn 20 års erfaring i industrien. De har boret tusenvis av skifergassbrønner uten å støte på noen større problemer, og skal gi INEOS råd om den beste måten å få trygg tilgang til Storbritannias enorme reserver på. “Vi mener at vår kunnskap og erfaring med å drive komplekse petrokjemiske fasiliteter, kombinert med boreekspertisen i verdensklasse som vi nylig har fått inn i teamet vårt, betyr at INEOS vil bli ansett som svært trygt og pålitelig på dette området,” sier Gary. Han legger til: “Skifergass handler ikke om kortsiktig spekulasjon for oss. Det handler om å sikre produksjonsgrunnlaget vårt som gir tusenvis av arbeidsplasser i regionale økonomier.” For mer informasjon om skifergass, gå til: www.ineosupstream.com

6 min read
energy-efficient-banner.jpg

Køln-besøk Energi Effektivt

Europakommisjonen ønsker drastiske kutt i energiforbruket i Europa. Den hevder at det vil være bra for miljøet, arbeidsplasser, energisikkerheten og økonomien. Det er INEOS, som bruker 1,3 milliarder euro på energi i året, ikke enige i. De oppfordrer Europakommisjonen til å forstå det betydelige daglige fokuset den kjemiske industrien har på å forbedre energieffektiviteten sin, i stedet for å pålegge dem enda flere mål. De appellerer til kommisjonen, som ønsker en 27 % reduksjon i energiforbruk innen 2030, om å se at energisparing allerede er en fundamental del av måten INEOS driver på. “Vi trenger ikke flere reguleringer eller mål,” sier Tom Crotty, INEOS-konsernets kommunikasjonsdirektør. “Energieffektivitet er allerede en sentral forretningsverdi fordi det lønner seg for bedriften. Nesten all tilgjengelig og rimelig teknologi for å redusere energiforbruk har allerede blitt installert i anleggene våre. For oss vil ytterligere reduksjoner i energiforbruket bety reduksjon i produksjonen.” Kommisjonen mener at et ambisiøst mål for energieffektivitet vil være bra for miljøet, for arbeidsplasser, energisikkerhet og for den europeiske økonomien. INEOS, som bruker 1,3 milliarder euro på energi i året, sier at målet er urealistisk og ikke gjennomførbart for den kjemiske industrien og truer med å kvele industrien i Europa, og med den seks millioner arbeidsplasser. INEOS mener at problemet delvis skyldes kommisjonens manglende forståelse for viktigheten av og realitetene hos anleggene i den kjemiske industrien. “Vi har allerede et problem med konkurranseevnen i Europa,” sier Tom. I et felles forsøk på å bli hørt i mengden av mennesker som svarte på Europakommisjonens rådspørring om klima- og energipolitikken mot 2030, inviterte INEOS og CEFIC representanter fra kommisjonens generaldirektorat for energi til å besøke Køln-anlegget. “INEOS har arbeidet med energisparing med stor suksess i årevis,” sier Gerd Franken, adm.dir. for INEOS O&P Nord. “Vi mener at anleggene våre er blant de mest energieffektive i verden.” Køln-anlegget i Tyskland har 2000 ansatte fra 28 land, og dekker et område på størrelse med Monaco. 90 % av utgiftene brukes på energi og råstoff, og dette er nok til å forsyne 200 000 hjem med varme, lys og strøm. Anlegget bruker riktignok mye energi, men det betyr ikke at det er ineffektivt. Stefan Krämer, anleggets energidirektør, viste delegasjonen for generaldirektorat for energi hvordan alle på anlegget allerede samarbeider for å spare energi. “Det er litt av en utfordring siden interne energinettverk ved INEOS-anlegget i Køln må være balanserte,” sier han. “Salpetersyre- og akrylnitril-prosessen genererer for eksempel damp, og cracker- og butadienproduksjon trenger varme og bruker derfor damp” Biproduktet hydrogen blir ikke brent av, men i stedet brukt til varmeenergi i kraftverket i stedet for naturgass – et tiltak som har spart 80 000 MWh med naturgass i året. Forbedringer av kjøletårnet har gitt ytterligere innsparing på 13 000 MWh med elektrisitet i året. “INEOS er fast bestemt på å bruke og gjenbruke alt de produserer,” sier Gerd, “Det lønner seg helt klart både forretnings- og miljømessig.” Under besøket appellerte Brigitta Huckestein, sjef for kommunikasjon og samfunnskontakt hos BASF, verdens største kjemiske selskap, også til kommisjonens sunne fornuft. For første gang noensinne har BASF annonsert en strategisk nedskjæring i europeiske investeringer. Som grunn oppgir de stagnerende markeder, kostbar energi og dyr arbeidskraft. Brigitta sa at BASF sliter med å finne ytterligere tiltak for å redusere energiforbruket og C02-utslippene sine. BASFs Ludwigshafen-anlegg er det største og mest effektive integrerte anlegget i Tyskland. Men hun hevdet at den integrerte produksjonen kommer til å bli mindre effektiv dersom en tilleggsavgift for fornybar energi blir lagt på selvprodusert kraft fra et kombinert varme- og kraftanlegg etter 2017. “Det vil også redusere konkurransedyktigheten til dette svært energieffektive anlegget,” sa hun. “vske og europeiske økonomien, fordi verdikjeder vil bli ødelagt. Og hvis forholdene ikke er fordelaktige, vil vi investere andre steder.” Koln video Alistair Steel, en representant fra CeFIC, som er talerøret for den kjemiske industrien i europa, sier at rimelig priset energi er nøkkelen til vekst. “Konkurranseevnen avhenger av industriens tilgang til konkurransedyktige, pålitelige energiforsyninger,” sier han. Kostnadene ved å produsere etylen i europa er nå dobbelt så høye som i USA, der billig skifergass har ført til en oppblomstring i produksjonen. Mens INEOS’ fortjeneste i europa har blitt halvert de siste tre årene, har fortjenesten deres i USA blitt tredoblet. “Det er grenser for hvor mye energi vi kan kutte ned på,” sier Greet Van eetvelde, som er leder for Cleantech Initiatives og stasjonert ved INEOS’ hovedkontor i Rolle i Sveits. “Europakommisjonen må bestemme seg for om de vil ha en kjemisk industri i Europa. Det er umulig å møte disse målene uten betydelig investering, og det økonomiske klimaet i Europa gjør dette vanskelig.” Selv om INEOS gjerne vil fi nansiere ren teknologi, kjemper de i motbakke. “Banker liker det som er sikkert og utprøvd,” sier Tom. “De liker ikke ny teknologi. Ofte avhenger finansieringen av ny teknologi også av støtte fra myndighetene, noe som medfører en politisk risiko.” Stefan sier at den kjemiske industrien i årevis har jobbet med metoder for å gjøre produksjonsanleggene sine mer effektive. “Industriens eget initiativ til energieffektivitet startet lenge før EU-direktivene i 1996,” sier han. I fjor advarte INEOS’ styreformann Jim Ratcliffe om at europas kjemiske industri kan bli borte i løpet av ti år. “Jeg kan se grønne skatter. Jeg kan se produksjonen bli fordrevet,” skrev han i et åpent brev til Jose Manuel Barroso, som da var president for europakommisjonen. Han oppfordret kommisjonen på det sterkeste til å våkne opp. “Den kjemiske sektoren har inntekter på 4,3 billioner USD på verdensbasis,” sa han. “Det er mer enn Tysklands bruttonasjonalprodukt. I Europa deler den kjemiske industrien og bilindustrien førsteplassen for mest omsetning med 1 billion USD hver. Økonomisk sett er kjemikalier en av Europas kronjuveler.” INEOS håper at Køln-besøket kan ha vært en vekker for Brussel. Paul Hodson, et medlem av kommisjonsdelegasjonen, skrev i en e-post til INEOS at det hadde gitt dem en verdifull innsikt i – og forståelse av – den kjemiske industrien. Han sa at en blomstrende europeisk industri står helt sentralt for kommisjonen, og at politikken deres vil ha som mål å øke industriens konkurranseevne. Hva Europakommisjonen ønsker seg innen 2030: 27 % reduksjon i energiforbruk (ikke-bindende for industri) Minst 27 % økning i fornybar energi 40 % reduksjon av karbonutslipp

11 min read
question-mindset-banner.jpg

Det handler om tenkemåte

Det er lett å forandre en arbeidsplass, men mye vanskeligere å forandre folks tenkemåte. Men med riktig tilnærming er det ikke umulig. Ingen liker forandring. Det er i det minste teorien. Men noen gjør faktisk det. Og noen gjør det ikke. Selskaper som ønsker å overbevise alle sine ansatte, må kanskje bare endre tilnærming. Nå avdøde Peter Drucker, en tidligere ekspert på ledelse, var svært tydelig på hva som er den beste måten for en organisasjon å implementere endring på. “Du må gjennomsyre hele organisasjonen med et tankesett som går ut på at endring er en mulighet, og ikke en trussel,” sa han. “Folk føler seg trygge hvis de innser at tidspunktet for plutselig, uventet og radikal endring er en tid for muligheter.” En som forstår at forandring kan være følelsesmessig vanskelig – og føre til redusert ytelse – er dr Fred Wadsworth, medisinsk direktør i Corperformance i Storbritannia, som har samarbeidet nært med INEOS tidligere. “Dårlig ledede endringsprosesser kan sees på som en trussel og forårsake klassiske stressreaksjoner,” sier han. Men han sier at frykten for å implementere endring aldri bør hindre et selskap i å søke endring. “En appetitt for endring må finnes og utvikles, men dette kan oppnås ved å sette effektive mål for de ansatte som de tror på,” sier han. “De som føler seg truet av prosessen, er vanligvis de som er vanskeligst å overbevise.” Men selv disse kan overbevises. John Reh, en erfaren amerikansk næringslivsleder og forfatter, sier at å forstå hva som må gjøres og hvordan ting må gjøres, er halve jobben. “Du må hjelpe de ansatte med å forstå hva endringen vil bestå i, når den vil skje og hvorfor den er nødvendig,” sier han. Roberta Katz, Ass. direktør for Strategisk Plannlegging ved Stanford University i Amerika, beskriver endring som en gjentakende prosess. “Individer i en organisasjon vil hoppe på endringstoget på ulike tidspunkter,” sier hun. “Lederen vil stadig måtte gjenta visjonen og strategien, slik at når alle endelig er på samme tog, vil de ha hørt det samme budskapet, og de vil forstå målet som de alle jobber mot. Hvis du er lederen som formidler endringen, kjeder du deg og er klar til å gå videre, men du må huske å fortsette å gjenta budskapet. For selv om noen har hørt det ti ganger, er det ikke sikkert de forstår det før den ellevte gangen, når noe skjer i livet deres som gjør det meningsfylt.” Motstand mot endring kan ofte skyldes en frykt for det ukjente. “Vi stritter imot forandring, men frykten for det ukjente kan føre til at vi klamrer oss til vår nåværende atferd, uansett hvor negativ den er,” sier dr Stan Goldberg, tidligere klinisk professor ved San Francisco State University. Denne frykten er ofte basert på de ansattes oppfatning. Og oppfatning er viktig, for det er deres virkelighet. Den gode nyheten, sier Dr Wadsworth, er at oppfatninger – i likhet med personlighet – kan endres. “Personlighet er en ubestemt ting,” sier han. “Verdiene våre blir gjerne formet i tenårene og er som ankre på havbunnen, men måten vi oppfører oss på er mer skiftende, som livbøyer som flyter på vannet. De forblir forbundet til ankrene våre, men er åpne for forandring. Det er derfor mål som er knyttet til verdiene våre, har større sannsynlighet for å nås enn de som ikke er det.” Avdøde Peter Drucker sa at hvis en endring ser ut som en mulighet, bør et selskap sette én eller to dyktige folk til å jobbe med den. “Du trenger noen på toppen som liker det uventede,” sa han. “Det er avgjørende, for det kommer til å dukke opp mange overraskelser, og hvis enhver overraskelse er en trussel, kommer vi ikke til å overleve.” Drucker sa at hurtig endring kan oppnås uten å gjøre de ansatte urolige, hvis de bare stoler på selskapet. “Det å bygge tillit er ikke rakettforskning,” sier James Hec, et fakultetsmedlem ved Harvard Business School. “Det bør faktisk være temmelig enkelt. Ikke skap forventninger som er umulige å leve opp til. Del kunnskap. Sørg for at de riktige personene blir ansatt, anerkjent og avskjediget. Vær konsekvent og forutsigbar og unngå masseoppsigelser i størst mulig grad.” Dr John Kotter, en professor ved Harvard Business School, har skrevet nær 20 bøker om ledelse og endring. I fjor startet han Kotter International Center for Leaders, et firma bestående av verdensledende eksperter på å hjelpe organisasjoner med å endre seg. “Tempoet av endring øker raskere enn vår evne til å holde følge,” sier han. “Likevel forventer vi at ledere på alle nivåer skal levere stadig bedre resultater – og raskere.” David Carder er en engasjementsleder i Kotter International i Amerika. “Vi har sett mange selskaper som ikke klarer å dra ordentlig fordel av teknologi og endring slik de vil, fordi de holdes tilbake av hierarkiet og strukturen sin,” sier han. Poenget er, sa Drucker, at endring er smertefullt, risikabelt og krever mye hardt arbeid. “Du kan dessverre ikke styre endring,” sa han. “YDu kan bare ligge et skritt foran den. Du kan bare gjennomføre den.” De fem beste tipsene til et selskap som vil implementere endring Hold de ansatte informert – Folk liker å vite hva som foregår, spesielt hvis det angår jobben deres direkte Inspirer de ansatte – Appeller til folks ønsker og higen etter noe bedre. Mål som er knyttet til deres egne verdier, vil være mer oppnåelige Tenk fremover – Endringer bør gjennomføres med tanke på selskapets beste på lang sikt, ikke bare for å spare penger på kort sikt Vær forståelsesfull – Det er mer sannsynlig at de ansatte godtar endringer hvis de fullt ut forstår grunnene til dem Vær realistisk – Urealistiske mål gir økt frykt, som øker sannsynligheten for å mislykkes

6 min read
changing-face-grangemouth-banner.jpg

Grangemouths nye ansikt

Grangemouth er i ferd med å få nytt ansikt. med det følger løftet om en ny og spennende fremtid. EN av de største etan lagertankene som noensinne har blitt bygd i europa, tar form. Når den 60 000 kubikkmeter store tanken står ferdig, kommer den til ha kapasitet på 30 000 tonn flytende etangass – og bebude en ny æra innen petrokjemisk produksjon. “Silhuetten av Grangemouth har endret seg en del siden den 40 meter høye tankveggen ble bygd,” sier Alan MacMillan, etanprosjektleder i O&P UK. “Dette er spennende tider for O&P UKs virksomhet, og tanken er et håndgripelig bevis på investeringen som foretas.” INEOS raises the roof vid Konstruksjonen av tanken er bare ett element av flere synkroniserte prosjekter og aktiviteter som utgjør O&P UKs visjon for en bærekraftig og levedyktig fremtid. INEOS investerer rundt 450 millioner GBP i å gjøre det skotske produksjonsanlegget, som for øyeblikket går med tap og har mer enn 1300 direkte ansatte, til ett av de beste anleggene i verden. “Det er den mest betydelige investeringen i britisk og skotsk petrokjemisk produksjon vi har sett i nyere tid,” sier John McNally, adm.dir. I INEOS Olefins & Polymers UK. “Og det viser tydelig vår forpliktelse til Grangemouth.” INEOS trenger etanet, som vil begynne å komme fra USA neste år, for å erstatte de minkende forsyningene fra Nordsjøen. Det er bare ved å sikre tilstrekkelig råstoff til å drive produksjonsanleggene optimalt og ved full kapasitet – noe som ikke har vært mulig på mange år – at det skotske anlegget kan begynne å se lykken snu. I tillegg til lagertanken omfatter etanlagerprosjektet også et betydelig arbeid med infrastrukturen. Virksomheten gjør endringer på sitt kai- og losseanlegg, hvor topp moderne skip vil legge til kai, og legger milevis av rør for å overføre etanet til tanken og videre til produksjonsanlegget. INEOS constructs ethane tank vid Arbeidet vil bli utført av flere entreprenører som har blitt leid inn for å sikre at prosjektet fullføres i tide, sikkert og innenfor budsjett. “Det å arbeide side om side med de mange ulike selskapene og på tvers av flere grensesnitt er en kompleks og utfordrende oppgave,” sier Alan. Planen som implementeres ved Grangemouth, er svært lik den som nylig ble gjennomført ved INEOS’ anlegg på Rafnes i Norge. Her har man lyktes med å bygge opp infrastrukturen for å sette selskapet i stand til å importere etan fra de nordamerikanske skifergassfeltene i år. Langsiktige kontrakter er inngått med amerikanske leverandører for å lede skifergass-etanet i rør på tvers av landet til øst- og Gulfkysten av Amerika. Herfra vil det bli sendt over Atlanterhavet til Norge – og i 2016 til Skottland – med en flåte bestående av åtte spesialkonstruerte skip bestilt av INEOS. I mellomtiden, mens Grangemouth venter på disse forsendelsene, fortsetter O&P UK å jobbe med sin strategiske overlevelsesplan som vil sikre områdets langsiktige verdi ved å skape et globalt ledende kjemikalie- og produksjonssenter med potensial til å& bli et fremragende senter for kompetanse og innovasjon for Skottland.

5 min read
mighty-can-fall-banner.jpg

De mektiges fall

Ingen kan være selv tilfreds I dagens høytempo-samfunn. Selskaper etableres og faller raskere enn noen gang i dagens høytempo-samfunn. Den største trusselen kan være selvtilfredshet. Eller, som avdøde Steve Jobs som oppfant iPhone sa: “Ta livet av selvtilfredsheten før den tar livet av deg.” Her er seks selskaper som en gang ble sett på som ledende i sitt felt, før alle dessverre gikk seg bort. Blockbuster Få kunne forestilt seg hvordan denne suksesshistorien ville ende. Blockbuster var en gang den ubestridte lederen i videoutleie med en markedsverdi på 5 milliarder USD. Selskapet hadde 60 000 ansatte og 9000 butikker over hele verden. Så begynte Netflix å sende filmer via posten, kabel- og teleselskaper begynte å strømme filmer hjem til folk – og Blockbuster klarte ikke å tilpasse seg til endringene i kundenes vaner. Kodak I nesten hundre år var INGEN i nærheten av å kunne konkurrere med Kodak. Selskapet ble grunnlagt på en innovasjons- og endringskultur, og det ble ødelagt av selvtilfredshet. Folk flest eide et Kodak-kamera og brukte Kodaks merkevarefilm. Men det selskapet ikke så for seg, var sin egen undergang ved innføringen av digital fotografering, en teknologi som selskapet selv fant opp. Kodak klarte ikke å handle raskt nok, og andre aktører sikret seg byttet. Polaroid Det sies at Apples ikoniske oppfinner Steve Jobs idoliserte pioneren bak den ikoniske Polaroid SX-70. Edwin Land var nemlig den første til å kombinere banebrytende teknologi med design. På det meste, i 1991, var salget, hovedsakelig av hurtigkamera og film, på nesten 3 milliarder GBP. Men det store fallet for selskapet kom da det ikke grep sjansen med den digitale fotorevolusjonen, og gikk konkurs 10 år senere. Motorola Det er vanskelig å tro at Motorola laget og solgte verdens første mobiltelefon, og at de i 2003 introduserte den mestselgende mobiltelefonen noensinne på den tiden – Razr. Men Motorola unnlot å fokusere på smarttelefoner som kunne håndtere e-post og bilder, og mistet raskt markedsandeler. Commodore Commodore International var ett av de første dataselskapene som lyktes i å konkurrere om hjemmemarkedet. De relativt små maskinene til selskapet var gode og billige. Tidlig på 80-tallet ble det solgt to millioner Commodore 64 hvert år, og selskapet hadde sikret seg nesten 50 % av markedet. Og så utga selskapet den smartere Commodore plus/4. Man skulle tro det var et smart trekk, men selskapet støtte fra seg sine kjernekunder. Den nye modellen var ikke kompatibel med den gamle som kundene elsket. Selskapet gikk konkurs i 1994. ICI ICI var en gang et symbol på Storbritannias industrimakt. På det meste hadde selskapet, som fant opp polyetylen, 130 000 ansatte og var ett av verdens største kjemiske selskaper. Men på 1990-tallet ble de for selvtilfredse. Toppleder Paul Hodges, som var i ICI til 1995, sa at selskapet ble stadig mer risiko- og beslutningssky. “Det mistet den nyskapende gnisten, drivkraften til å teste ut nye retninger,” sa han. “I stedet ble mottoet ‘Ingen overraskelser’.” Selskapet gikk over til spesialiserte kjemikalier og solgte det ordinære kjemikalievareselskapet til INEOS. Under det nye eierskapet har det vokst seg stadig sterkere. Samtidig fortsatte ICIs inntjeninger å falle. Til slutt ble selskapet solgt til det nederlandske selskapet AkzoNobel i januar 2008, og lim- og elektronikk-divisjonene ble kjøpt av det tyske Henkel tre måneder senere.

3 min read
change-of-scene-banner.jpg

Sceneskifte

Komfortsoner er ikke for alle. Særlig ikke for slike som Tony Moorcroft. INCH oppdaget at for ham er forandring alltid bedre enn hvile. Den 19. Mars 2003 talte USAs president George Bush til verden. I en direkteoverført TV-sending sa han at de alliertes kampanje for å avvæpne Irak, frigjøre det irakiske folk og forsvare verden mot alvorlig fare, hadde begynt. Blant de som fulgte med, kanskje ivrigere enn de fleste, var reserveoffiser Tony Moorcroft, tusenvis av kilometer unna, fra sitt hjem i Storbritannia. Det spesialiserte marineregimentet hans var allerede det første som var blitt obligatorisk mobilisert siden andre verdenskrig. Han hadde mottatt et forseglet brev i en brun konvolutt med posten to måneder tidligere. “Der og da åpnet jeg det og leste raskt gjennom det før jeg dro på jobb, men jeg klarte ikke å ta innholdet inn over meg før det var gått noen timer. Da gikk det plutselig opp for meg at dette var realitet,” sier han. Forståelig nok var familien hans mer bekymret enn han selv. “Man vet at det er det man er opplært til og forberedt på, så da blir man totalt fokusert på time for time-/dag for dag- oppgavene som gjør en i stand til å overvinne enhver frykt og engstelse,” sier han. “Men man må fortsette med ting på en så normal måte som mulig.” En uke etter at han hadde mottatt innkallingspapirene i Januar 2003, forlot han familiens hjem nord i England og begynte i 165 Port and Maritime Regiment, en spesialisert, logistisk enhet, som del av Operation Telic 1. Jobben deres de neste fem månedene ville være å holde de allierte i live når de landet på kritiske steder i Irak og Kuwait. Som underoffiser hadde han i tillegg ansvaret for å ta vare på et team med menn. “Da fokuserer man virkelig på å oppnå det utfallet alle ønsker, nemlig å komme seg trygt tilbake til familie og venner,” sier han. Selv om tusenvis døde i konflikten, overlevde Tony – og gikk tilbake til jobben som HR-direktør i INEOS ChlorVinyls og INEOS Enterprises. “Etter en kort permisjon ønsket jeg meg tilbake til et sivilt, normalt liv så raskt som mulig,” sier han. “For meg var det relativt lett å omstille meg av den grunn at så snart jeg begynte å jobbe igjen, var jeg tilbake i et hektisk arbeidstempo. Familie, venner og kolleger ga meg imidlertid mye støtte og plaget meg ikke med endeløse spørsmål. Støtten jeg fikk fra INEOS var også fantastisk. Mange reserveoffiserer var bekymret for jobbene sine hjemme. Jeg var ikke det, og kunne derfor fokusere fullt og helt på å sørge for at alle kom seg trygt hjem.” Men det var en erfaring som ville forandre livet hans. “Jeg lærte mye om meg selv og andre, men det er ikke noe jeg ville gjentatt uten å være svært nervøs,” sier han. “Nå verdsetter jeg livet mer, og jeg tror jeg takler vanskelige situasjoner bedre.” “I utgangspunktet ble jeg med for å forbedre ingeniørkompetansen min og fremme karrieren,” sier han. “Men det å være reserveoffi ser har forandret livet mitt på flere måter, og INEOS som arbeidsgiver kunne ikke ha gjort mer. I Army Reserve lærer man å forberede seg på svært krevende situasjoner der man ikke har noe valg, men må ta ansvar og kunne stå til rette for sine handlinger. Vi møter på lignende utfordringer og dilemmaer i den kjemiske industrien. I årene som har gått har jeg sett at begge rollene utfyller hverandre med behovet for lederskap, teamarbeid, disiplin, integritet og respekt.” Han må også ha gjort noe riktig. For i fjor ble han nominert til en æresbevisning i forbindelse med dronningens fødselsdag – the Queen’s Volunteer Reserve Medal – for eksemplarisk, prisverdig tjeneste i utføringen av pliktene, av sin kommandant Lt Col CK Thomas RLC. Det tildeles kun 13 hvert år. “Min første reaksjon var sjokk,” sier Tony, 55. “Men det gikk raskt over til stolthet fordi det tildeles så få slike medaljer hvert år, noe som gjør det veldig spesielt.” Han fikk overrakt medaljen på Buckingham Palace av prins Charles, som husket at han hadde møtt Tony i 1993 i anledning minneseremoniene for Slaget om Atlanterhavet i Liverpool. “Han var særlig interessert i overgangen min fra marinen til hæren, fordi vi begge hadde tjent på samme skipsklasse i løpet av karrierene våre,” sier han. HEDERSTEGN Etter Tony Moorcrofts syn finnes det ikke særlig høyere anerkjennelser enn Queen’s Volunteer Reserve Medal. Men så finnes det heller ikke særlig høyere hyllest enn det som gjorde at han fi kk utmerkelsen. Kommandanten hans, Lt Col Colin Thomas, som nominerte ham til utmerkelsen, sier at Tony fortsatt skiller seg ut som en eksemplarisk og uselvisk person selv om han nå nærmer seg pensjonsalder. “Han har alltid vært kjent for lagånden og viljen til å ofre eget velvære og komfort hvis det kunne hjelpe kollegaene,” sier han. “Alle som jobber med ham, og kanskje viktigst av alt de som han kommanderer, har stor respekt for ham. Han er hundre prosent engasjert, helt pålitelig og har en uhemmet entusiasme, selv etter mer enn tre tiår i både marine- og militærtjeneste.” Lt Col Thomas sier at Tony brydde seg oppriktig om velferden til sine soldater da de ble utstasjonert til Irak i 2003. “I tillegg til hovedjobben brukte han mye energi på å reparere eller improvisere enkle fasiliteter, og sørget dermed for at kampmoralen forble høy” sier han.

5 min read
change-always-good-banner.jpg

Debatt: Er forandring alltid positivt?

Noen mennesker elsker forandring, mens andre vil gjøre alt de kan for å unngå det. men har de som he vder at forandring alltid er positivt, alltid rett? INCH oppsøkte meningene til de som har noe å si. Forandring er ikke alltid positivt. Det kan tvinge oss ut av trette vaner og påtvinge oss bedre måter å gjøre ting på, men det kan også være stressende, kostbart og til og med destruktivt. Det som er viktig når det gjelder forandring, er hvordan vi imøtegår det og reagerer på det. Forandring kan lære oss å tilpasse oss og hjelpe oss til å bli robuste, men bare dersom vi forstår vår egen kapasitet for vekst og læring. Når forandring gjør oss bedre, er det fordi vi har lært hvordan vi skal snu en utfordrende situasjon til vår egen fordel, og ikke bare fordi forandringen skjer.Rick Newman, forfatter av rebounders: How Winners Pivot from Setback to Success (Hvordan vinnere snur nederlag til suksess) og en spaltist for Yahoo Financence Forandring er en av livets konstanter. Det skjer enten du er klar over det eller ikke. Vi vokser. Vi blir eldre. Teknologi finner opp hver dag på nytt. Noen elsker forandring, mens andre står i mot. Vi liker det best på egne premisser, men har ikke alltid den muligheten. Noen ganger kan vi ikke gjøre annet enn å finne oss i det. Når vi får muligheten til å påvirke situasjonen, er det klokt å tre varsomt. Forandring for forandringens skyld er en risiko – gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden av gjerdet. en ubøyelig jakt på det som er bedre kan noen ganger gjøre oss bitre, og det gjør at vi angrer på de forandringene vi ikke behøvde å foreta. Bob Tamasy, forfatter og visepresident i Communications Leaders Legacy, Inc. Forandring er ikke positivt eller negativt i seg selv. Det er noe man ikke kan unngå. Problemer skapes av tempoet det skjer i, og trusselen det utgjør for de som bes om å forandre seg. en nyttig leveregel er at de enkleste prosessene er de hvor det du ber en person, organisasjon eller nasjon om å gjøre, er nesten like enkelt som ikke å forandre seg. Dessverre er de som presser fram forandringer, sjokkert når det kommer motgang. Selv den mest grunnleggende forståelsen av forandringsprinsipper ville gjort overganger lettere, enten det er en statsleder som foreslår allmenn forsikring, en administrerende direktør i et selskap som vil ha mer ansvarlighet fra sine ansatte, eller en kone som er irritert over ektemannens rot.Stan Goldberg, forfatter av 'I have Cancer' 48 Things To do When you hear the Words (jeg har kreft. 48 ting du kan gjøre når du hører ordene) og åtte andre bøker om livets skarpe punkter Forandringer er uunngåelige, men er vi alltid nødt til å forandre oss fordi vi lever i et globalt samfunn med tette forbindelser og høyt tempo? Jeg mener at forandring for forandringens skyld ikke har noe å gjøre med ekte innovasjon og oppfostring av kreativitet eller å oppnå ny kunnskap og læring av nødvendige nye ferdigheter for å holde seg konkurransedyktig. For store og små selskaper kan enhver endring i merkevareidentitet, slik som image, logo og slagord, påvirke merkevarens image og hvordan kundene anser produktene og tjenestene. I de fleste tilfeller hater de lojale merkevareelskerne forandring, så før man implementerer forandringer, bør man spørre seg: Hvilken tilleggsverdi gir jeg mine kunder, de ansatte og andre interessenter?Anne Egros, Global ledercoach Mange hater forandring, mens andre ser fram til det. Motstand mot forandring er normalt, men svært destruktivt. Noen ledere unnlater å gjenkjenne symptomene på forandring som er direkte relatert til foreslåtte eller reelle forandringer, slik som høy gjennomtrekk av ansatte, konflikt, det å være sen, feil, skader, lav moral og redusert produktivitet. Eve Ash, australsk psykolog og generaldirektør i Seven Dimensions Solide selskaper tror ikke på fortreffelighet, men bare på kontinuerlig forbedring og kontinuerlig forandring. Vinnere må lære å elske forandring med samme entusiasme og energi som man motarbeidet det tidligere.Tom Peters, amerikansk skribent om forretningsledelsespraksis Forandring er bra. Det er ofte også tøft. en uforandret tilstand kan være mye mer behagelig. Men for å ha forretningssuksess, må du løpe mot det. Dagens kommunikasjons- og teknologilandskap forandrer seg raskere enn noensinne. For tjue år siden hadde du antakelig ikke e-postadresse, og nå er det vanskelig å tenke seg et liv (eller en jobb) uten e-post. For ti år siden eksisterte ikke Facebook, og nå brukes det av 1,25 milliarder mennesker, og millioner av bedrifter bruker det for å kommunisere. Selv om du ikke er direkte involvert i kommunikasjons- og teknologisektorene, er det liten tvil om at teknologien har spilt en stor rolle i forandringer også i ditt fagfelt. Disse forandringene betyr at du må forandre deg.Dave Kerpen, New York Times’ bestselgende forfatter av Likeable Social Media and Likeable Business Fremgang er umulig uten forandring. Og de som ikke kan forandre mening, kan ikke forandre på noe.Avdøde George Bernard Shaw, Irsk dramatiker og en av grunnleggerne av London School of Economics

4 min read
in-safe-hands-banner.jpg

I trygge hender

INEOS er svært opptatt av sikkerhet. Det må de være. Liv kan stå i fare dersom noe går galt. Men når det blir gjort feil, er INEOS nøye med å sørge for at man tar verdifull lærdom hver eneste gang. SELVTILFREDSHET tar liv av bedrifter. Og i en potensielt farlig bedrift som INEOS, kan selvtilfredshet også koste liv. Én mann som jobber med å bekjempe nettopp det, er Steve Yee, HMS-direktør i INEOS-konsernet i Runcorn i Storbritannia. “Det er viktig at sikkerhet alltid står fremst i folks bevissthet,” sier han. “Vi vet alle at den bærekraftige, langsiktige framtiden til bedriftene våre står og faller på våre meritter innen helse, miljø og sikkerhet.” Det INEOS gjør ser uansett ut til å virke. I fjor ble INEOS sin totale sikkerhetsstatistikk forbedret med 23 % i forhold til 2013, og miljøovertredelsene var de laveste noensinne. “Det var vårt beste sikkerhets- og miljøresultat noensinne,” sier Steve, som samordner gruppens sikkerhetsrapporter. Han sier at INEOS ofte har sett forbedringer for hvert år, men at dette var en av de største. “Det som har vært spesielt hyggelig, er å se forbedringer hos fabrikksteder som ikke var blant de med best sikkerhetresultat,” sier han. “Når det skjer, viser det tydelig hva vi kan oppnå dersom vi går inn for det.” INEOS byttet nylig til OSHA (Occupational Health and Safety Administration), et strengere amerikansk system for å rapportere ulykker, skader og sykdom på arbeidsplassen, slik at utenforstående kunne bedømme resultatene mot de aller beste. “Vi kan nå se at INEOS lett kan sammenligne seg med slike som Shell og Dow Chemical,” sier Steve. “Men selv om vi tar innpå de andre, ligger vi fortsatt etter.” INEOS kan nå vise til et OSHA-resultat på 0,23 som best i klassen. “Dow er blant de med topp resultater,” sier han. “Vi ligger på 0,40.” I desember besøkte Steve og Simon Laker, driftsdirektør i INEOS-konsernet, Dows hovedkvarter i USA for å forstå hvordan selskapet klarte å oppnå et så imponerende resultat. “En rekke faktorer ble trukket fram, og en særlig viktig en er at selv om OSHA-resultatet blir bedre, gjør ikke antallet skader som endrer livene til folk det,” sier han. “Det samme gjelder for oss, så vi må helt klart ha sterkere fokus på det vi trenger å gjøre for å unngå mer alvorlige skader og dødsulykker.” Steve innså også at rapportering på tvers av alle land måtte holde et høyt nivå dersom INEOS noensinne skulle se reell forbedring. “Som ledelsesteam er vi svært fokusert på rapportering,” sier han. “Det er absolutt ikke bra dersom den første skaden vi får vite om er en dødsulykke eller tap av lem.” I et forsøk på å utgjøre en forskjell lanserte INEOS et initiativ på tvers av hele gruppen sent i fjor, etter at en ansatt i et produksjonslokale omgikk et sikkerhetssystem for å gjøre en jobb raskere. “Vi innfører alltid nye tiltak når vi gjennomgår hendelser som har skjedd, fordi vi ser hva som må gjøres for å hindre gjentakelser,” sier han. “Heldigvis ble ingen skadet i hendelsen, men det er positivt at den ble rapportert til oss.” De livreddende reglene gjør det nå lettere for alle å se hva INEOS forventer – og de bidrar også til å sikre at grunnleggende sikkerhetstiltak er på plass overalt. Steve sier at disse reglene vil bli sett av alle. “Det som gjør det lettere å sjekke at alle beskjedene er tydelig kommunisert til alle og forstått, er INEOS sin ledelsesstruktur,” sier han. “Selskapet vårt har ikke et stort hovedkontor. Hvert fabrikksted er i stor grad ansvarlig for sine handlinger.” LIVREDDENDE REGLER INEOS innførte sju livreddende regler etter at en arbeider omgikk et sikkerhetssystem for å gjøre jobben sin raskere. Disse reglene er: Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol eller rusmidler på bedriftsområdet Det er ikke tillatt å røyke utenfor anviste områder Arbeid på utstyr/maskiner som er i drift skal ikke påbegynnes uten at tillatelse foreligger Sikkerhetskritisk utstyr/forriglinger må ikke bli tatt ut av drift eller overbroes uten godkjenning Personer som jobber i høyden, skal benytte korrekt fallsikringsutstyr Det er ikke tillatt å entre lukkede rom uten tillatelse og gasstest Løfting og heising – ingen uvedkommende personer må gå innenfor definerte faresoner hvor gjenstander kan falle

4 min read
breaking-the-mould-banner.jpg

Ut av støpeformen

Avdøde Steve Jobs hadde en strategi og visjon for Apple som begynte med kunden, ikke med ingeniørene eller selskapets fantastiske teknologi. Fokuset var alltid på de fabelaktige fordelene som Apple kunne gi kundene. Den visjonen deler Styrolution. STYROLUTION har kommet langt siden 2011. For de ansatte har det vært litt av en reise. For kundene har det vært et bevis på at bransjesammenslutning kan fungere til alles fordel. I dag er INEOS Styrolution eetn heleid selskap etter at de kjøpte BASF sin 50 %-andel i styrenplast joint venture fra 2011 for eUR 1,1 milliard i fjor. Og framtida for kundene ser – hvis det i det hele tatt er mulig – enda lysere ut. Bilindustrien vil være blant de som drar mest nytte av INEOS sin siste avgjørelse om å slå sammen to av sine selskaper for å skape en 'one-stop shop' for styren, som produserer plast til bilkomponenter, elektroniske enheter, husholdningsapparater, medisinsk utstyr, emballasje og leketøy. “Det er noe ingen andre selskaper kan tilby i en slik skala,” sier INEOS Capitals direktør og styreleder i Styrolution Andy Currie. “Og det er et sterkt budskap for oss og våre kunder.” Beslutningen om å slå sammen INEOS Styrolution og INEOS ABS ble tatt i mars i år – bare måneder etter at INEOS overtok BASF sin andel i Styrolution, markedslederen innen styren. Andy sier at sammenslåingen var absolutt riktig og ga enorme muligheter for videre vekst. INEOS ABS er den største produsenten av styrenakrylnitril- polymerer i Nord-Amerika og er godt kjent der for å forme interiøret i biler. INEOS Styrolution, som driver 15 produksjonssteder i ni land, har historisk sett hatt en sterkere posisjon innen utvendige bildeler. “Bedriftene utfyller hverandre perfekt,” sier Kevin McQuade, administrerende direktør i INEOS Styrolution. “Gode resultater og topp estetikk er nøkkelkriterier for kundene våre i bilindustrien. Og det er det som gjør at produktene våre skiller seg ut. Vi er lidenskapelig opptatt av å gi kundene den beste løsningen. Det ligger i selskapets DNA.” Så legger han til: “Tidligere kunne kanskje begge selskapene konkurrere om samme oppdrag, men nå kan vi bygge på hverandres styrker for å gi kundene et mer omfattende tilbud.” På NPe-varemessen som nylig ble avholdt i Orlando i USA, delte INEOS Styrolution og INEOS ABS stand og ga kundene et glimt av framtiden. “Vi fikk mulighet til å vise dem at mulighetene innen styren er endeløse, og de ble begeistret for det de så,” sier Kevin. “Ganske enkelt har vi alltid hjulpet andre med å forme framtiden for bil-, helse/ omsorgs-, elektronikk-, husholdnings-, bygnings- og emballasjebransjene gjennom styren.” INEOS og BASF dannet joint venture i oktober 2011 midt i utfordrende markedsforhold. Over natten skapte de en virkelig global virksomhet og sikret seg førsteplassen i det globale styrenmarkedet med en førsteklasses, global produksjonsplattform som kunne tilby kundene sikker leveranse, tilgang til den aller beste teknologien og en bred produkt- og tjenesteportefølje. Sammen var de også sterkere og mer effektive. Og innen to år – i motsetning til de fem som prognosene tilsa – hadde de generert eUR 200 millioner i kostnadsbesparelser. “Vi skapte et helt annerledes og unikt selskap,” sier Kevin. “Det revolusjonerte bransjen.” Men som en del av samarbeidsavtalen, hadde INEOS alltid rett til å kjøpe ut BASF – noe de besluttet å gjøre i november i fjor. INEOS’ styreleder Jim Ratcliffe betegnet oppkjøpet som nok et viktig steg i Styrolution-bedriftens vekst. “Vi er glade for å bringe Styrolution inn i INEOS-familien for fullt,” sa han den gangen. INEOS Styrolution er nå et heleid INEOS-selskap – med sikte på ekspansjon. “Styrolution har allerede markert seg globalt med aktiva, men nye markeder vokser fram,” sier Kevin. “Vi tar sikte på å ekspandere i Brasil og Asia, særlig Kina. Dette er en utvekst av vår Triple Shiftstrategi, som handler om å ekspandere vår posisjon på tvers av kundebransjer, standard ABS- og styrenspesialiteter, og framvoksende markeder. Med fabrikkeranlegg over hele verden er det ikke behov for å sende varer fra Europa til Amerika eller motsatt. Varene er ved kundenes dørstokk. Vi er virkelig en global bedrift innen INEOS.” INEOS Styrolution selger produktene sine til bilindustrien i form av granulat. Granulatet bearbeides videre av produsenter for å lage og forme deler, for eksempel til biler. “Det de kan forestille seg, kan de også skape,” sier Kevin. En annen bransje som arbeider tett med INEOS Styrolution, er byggebransjen – og det vises. “Våre kunder innen byggningsmarkedet er ledende innen innovasjon og stadig under press til å frembringe sterkere, mer holdbare, kostnadseffektive og estetiske produkter for markedet,” sier Thomas Hazenstab, direktør for spesialprodukter. Sammen har de laget produkter slik som dekker, gjerder og rekkverk som tåler både dårlig vær og høye temperaturer bedre. “Vi er stolte av å jobbe tett med kunder for å utvikle nye produkter som dekker deres spesielle behov,” sier Thomas. “Det handler om å etablere bransjenormer. Vi ønsker å tilby den beste mulige løsningen for å gi dem et konkurransefortrinn i deres egne markeder.” Kevin sier at innovasjon har vært nøkkelen til bedriftens suksess, og vil fortsette å være det enda mer i framtiden. “For å gjøre det bra i spesialiserte markeder må vi skape merverdi gjennom innovasjon for våre kunder,” sier han. “Det er derfor vi inngår innovasjonssamarbeid med kundene våre for å utvikle nye styrenløsninger for morgendagens produkter. Banebrytende løsninger og anvendelser, samt produktog prosessinnovasjoner skiller oss fra våre konkurrenter og styrker vår posisjon som foretrukket samarbeidspartner.” Styrolution er også ledende global leverandør av styren til elektronikkindustrien, noe som sikrer at PCkasser og monitorer er sterke og varmebestandige. en stor andel av skriverne som produseres i verden i dag, inneholder Styrolution-polystyren eller ABSprodukter. Det forventes også at både Styrolution og INEOS ABS vil dra nytte av sammenslåingen ved å høste synergieffekter som vil forbedre selskapets effektivitet. Kjernefunksjoner som markedsføring og salg, kundeservice, forskning og utvikling, forsyningskjede, produksjon, fi nans og HR slås sammen, og beste praksiser deles. Ikke bare vil dette være til nytte for hele organisasjonen, men kundene vil nyte fordelene av å ha en sentral kilde til å møte alle styrenbehovene sine. “Det har vært mange endringer for folk innad i bedriften,” sier Kevin. “Men for kundene våre har nøkkelbudskapet vært kontinuitet. Hvis det kommer endringer, vil de være til det bedre. Selskapet tenker langsiktig.” www.styrolution.com Styrolution vid 2

14 min read
ineos-gains-interest-banner.jpg

INEOS fanger interessen til långivere

INEOS lar ikke en mulighet gå fra seg, særlig når det gjelder å forvalte det finansielle mer effektivt. Og dette året har ikke vært noe unntak. Et robust resultat og INEOS sitt omdømme som et selskap som kan tjene penger, hjalp selskapet til å dra i land tre ulike avtaler i første halvår – og kutte ytterligere EUR 80 millioner i årlig rentebetaling. “Selv om det betyr at investorer ikke vil tjene like mye penger på renter, betyr det at INEOS kan fokusere på å styrke selskapet, og anses som en bedre ‘risiko’, som alltid er bra for långivere,” sier Peter Clarkson, leder for investorrelasjoner i INEOS. Pengene som spares på rentebetalinger, på den siste gjelden på EUR 4 milliarder som skal refinansieres, investeres sannsynligvis i selskapet. “Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil bli gjort med den ekstra kontantstrømmen,” sier Peter. “Men det har den virkningen at det gir oss mer fleksibilitet når vi vurderer forbedringer for selskapet, eller til og med flere oppkjøp, som vi holder oss oppdatert på og ser muligheter i.” I løpet av de siste fire årene har INEOS – blant en rekke taktisk smarte grep – refinansiert de 9 milliarder USD som de lånte i 2005 for å kjøpe Innovene, BPs datterselskap for olefiner, derivater og raffinering. Og med det har de bidratt til å spare selskapet for EUR 405 millioner i rentekostnader. “Siden 2011 har vi vært i en prosess for å forbedre gruppens gjeldsstruktur etter restriksjonene som kom på plass etter finanskrisen i 2008,” sier finansdirektør Graeme Leask. “Det er det som har gjort oss i stand til å redusere renteutgiftene fra EUR 763 millioner i 2010 til EUR 358 millioner nå.” I april 2012 var INEOS historiske innen finansverden da de klarte å oppnå det største 'covenant-lite'-lånet (lån med svak investorbeskyttelse) for et europeisk selskap noensinne og det største globalt siden finanskrisen startet i 2008. Michael Moravec, leder for europeisk syndikat for høy avkastning, beskrev det som en svimlende oppnåelse av et selskap. “Ledelsen kan nå konsentrere seg om hva de er best på, nemlig å lede et kjemisk industriselskap,” skrev han på den tiden. INEOS har nå refinansiert de fleste av sine lån som nærmet seg forfall. “For å kunne ta ut den neste store andelen av lån, må vi betale en betydelig avgift nå, men avgiften vil gå ned og kan se mer attraktiv ut neste år,” sier Peter.

2 min read
ineos-channels-energy-banner.jpg

INEOS kanaliserer krefter i nytt TV-program

INEOS har lansert en ny TV-kanal for å holde ansatte oppdatert. De håper at IN:TV, som vil ha sendinger fra ulike steder hver måned, vil styrke båndet mellom selskapet og dets voksende, globale arbeidsstyrke. Direktør for eksterne forhold i INEOS, Tom Crotty, vil lede det 15 minutter lange programmet, og hver gang vil han ha en spesiell gjesteprogramleder fra den lokale fabrikken. “På bare 17 år har INEOS vokst fra ingenting til å bli en global kjemikaliegigant med over 53 produksjonssteder i hele verden og nærmere 20 000 ansatte,” sier han. “Noen ganger er det en stor utfordring å kommunisere med så mange mennesker.” Den første episoden ble filmet i Grangemouth i Skottland hvor Tom hadde med seg Jennifer Prentice, en prisvinnende kjemiingeniør i O&P UK. “Jeg mener at vi med innovasjonen av IN:TV er veivisere innenfor intern kommunikasjon for petrokjemisektoren,” sier Tom. “Og video og sosiale medier er jo så viktige for den yngre generasjonen, som representerer våre framtidige ansatte, og for kundene. Vi ønsker å gi dem så mye informasjon som mulig.” Hver episode vil oppsummere siste nytt fra hele INEOSgruppen, men de ansatte vil også få mulighet til å stille spørsmål til styreleder Jim Ratcliffe. Programmet er tilgjengelig for alle på www.ineos.com

3 min read
insight-and-ingenuity-banner.jpg

Insight og Ingenuity innlemmes i INEOS sin flåte

To toppmoderne skip som er bestilt av INEOS for å transportere tonnevis med flytende etangass fra USA til Europa, har fått offisielle navn. JS INEOS Insight og JS INEOS Ingenuity ble satt i drift i Juli. Det ene store fartøyet bærer teksten ‘shale gas for manufacturing’, og på det andre står det ‘shale gas for chemicals’. Navneseremonien ble holdt i Qidong i nærheten av Shanghai, hvor det førsteavi en flåte blir bygget for INEOS av SINOPACIFIC Offshore and Engineering, en av de største skipsverftene i verden. Hvert skip er på lengde med to fotballbaner og kan frakte 40 000 fat med etan. Administrerende direktør Steffen Jacobsen i Evergas, det danske gassfraktselskapet som designet, leaset og drifter fartøyene, har jobbet i skipsindustrien i 35 år. “På mange nivåer er disse skipene de første i verden av sitt slag,” sier han. “Ingen har prøvd å frakte etan i slike mengder over slike distanser før. For å gjøre det måtte vi finne på helt nye måter å gjøre ting på. Disse skipene er helt unike.” Navneseremonien markerte den siste milepælen i INEOS sitt globale prosjekt på 1 milliard USD for å frakte skifergass fra USA til produksjonsanleggene i Norge og Skottland. INEOS vil være det første selskapet i verden som satser på å frakte etan utvunnet fra skifergass fra Amerika hvor gassen har ført til et oppsving i produksjonen. Jim Ratcliffe, grunnlegger og styreleder i INEOS, sier at prosjektets størrelse, som vil revolusjonere den europeiske kjemiindustrien ved å bringe amerikansk økonomi til Europa, er ekstraordinær. “Vi kommer til å frakte mer enn 40 000 fat med gass om dagen, hver dag hele året, i 15 år, fra USA til Europa,” sier han. “Uansett hvordan man ser på det er det en ekstraordinær bragd.” INEOS names its Dragon Ships vid

4 min read
go-run-for-fun-banner.jpg

GO Run For Fun setter ny rekord

INEOS sitt GO Run For Fun team har nylig avholdt sitt største arrangement noensinne i Queen Elizabeth Olympic Park i London. 6000 barn løp det to kilometer lange løpet sammen med en rekke OL-utøvere og TV-kjendiser. “Vi vet at mange foreldre bekymrer seg for om barna spiser for mye og ikke får nok trim,” sa Leen Heemskerk, prosjektdirektør i The GO Run For Fun Foundation. “GO Run For Fun har som mål å møte det problemet på en morsom måte, og den enorme deltakelsen viser at mange deler våre bekymringer.” Den britiske OL-mesteren Daley Thompson ledet arrangementet og delte ut noen av premiene. “Det var en fantastisk dag for alle barna,” sier han. “Alle hadde det gøy og lærte også litt mer om viktigheten av sunt kosthold og trening.” GO Run For Fun er nå verdens største veldedighetsstiftelse for løping for barn. Så vel som selve løpet, har GO Run For Fun også lansert en ny tegneserie for barn med Dart, organisasjonens maskot, i hovedrollen. Dart TV har 5- til 10-åringer som målgruppe og forklarer viktigheten av sunt kosthold og regelmessig trening. På dagen ledet Charlie Webster, tidligere Sky Sportsprogramleder, et diskusjonsforum om behovet for å aktivisere barn i tidlig alder dersom Storbritannia skal kunne takle barnefedme. “Fysisk inaktivitet er en viktig faktor i barnefedmeepidemien som vi nå ser i Storbritannia,” sier Paul Sacher, internasjonalt anerkjent ekspert på barnehelse og -fedme. “Med tanke på at ett av tre barn er overvektig eller svært overvektig, og rundt 80 % av barn ikke følger myndighetenes retningslinjer for fysisk aktivitet, er det avgjørende at vi støtter slike initiativ som GO Run For Fun.” Sammen med Daley var OL-hekkeløper Colin Jackson og Louise Hazel, som vant gullmedalje i Samveldelekene. Med på å støtte arrangementet var også Storbritannias egen maratonmann, Rob Young, som tidligere har satt sin egen verdensrekord ved å løpe 370 maraton på 365 dager. “Dette var en veldig viktig dag for GO Run For Fun,” sier Jim Ratcliffe, INEOS-styreleder og grunnlegger av GO Run For Funv. “På ett nivå handlet dette om de tusener av barn som koste seg og lærte om viktigheten av ernæring og trening. På et annet nivå handler det om å få myndighetene til å innse at de må gjøre mye mer for å hjelpe de under 12 til å komme seg i form og bli aktive.”

4 min read