Verdenseksperter er enige om at de må samarbeide hvis den ville nordatlantiske laksen skal overleve. På en internasjonal konferanse på Island, arrangert av INEOS, ble viktigheten av kunnskapsdeling tydeliggjort da de diskuterte den alarmerende nedgangen i laks og innsatsen for å bringe denne ikoniske fisken tilbake fra randen av utryddelse.
Forskere, akademikere og naturvernere fra Island, Storbritannia, Norge, Irland og Canada innså at det først er når de står sammen at reell endring kan skje.
"De gjør alle fantastiske ting, så det vi ønsket var å samle dem alle," sa Dr. Peter Williams, teknisk direktør for INEOS-gruppen.
"Ved å ha et forum for å dele hva vi, og andre forskere, gjør, kan vi hjelpe hverandre og skape et større bilde som gir oss mer forståelse og lar oss fokusere og kommunisere arbeidet vårt mye mer effektivt."
Antallet nordatlantisk laks har falt med 70 % de siste 30 årene, og den er nå truet.
Under toppmøtet sa Dr. Colin Bull fra The Missing Salmon Alliance at det var et «gråtende behov» for et initiativ for å samle all informasjonen som allerede var tilgjengelig.
"Jeg tror det finnes en måte vi kan samle alt på tvers av disipliner, for å gjøre mengden forsknings- og forvaltningsdata om laks og dens miljø om til en sammenhengende ressurs som kan fokusere og drive våre felles innsats fremover," sa han.
Gudni Gudbergsson, leder for ferskvannsavdelingen ved The Marine and Freshwater Research Institute på Island, sa at det allerede var omfattende samarbeid mellom ICIS og NASCO, men at begge organisasjonene hadde spesifikke mandater.
"Som en ryggradsorganisasjon er det greit, men ny tenkning og samarbeid trengs, og det er det vi gjør her i dag," sa han.
Dr. James Rosindell, førsteamanuensis i biodiversitetsteori ved Imperial College London, sa at akademiske og praktiske forskningsdata måtte deles. "Forskningen utføres ofte av ulike grupper som noen ganger ikke ønsker å gi den opp," sa han. Han krevde en overhaling av det tradisjonelle akademiske systemet. «Det er stressende og ineffektivt å kjempe mot andre for å få finansiering, så finne opp hjulet på nytt, og så publisere artikler som ligger på hylla og samler støv,» sa han.
Januars toppmøte i Reykjavik ble avsluttet med et løfte om raskt å etablere nye bevaringsstrategier for å snu nedgangen.
Mange av disse strategiene testes allerede på Island, hjemmet til The Six Conservation Project grunnlagt av INEOS-leder Sir Jim Ratcliffe. "Det er et helhetlig program, støttet av vitenskap," sa Peter.
Som en del av prosjektet har botanikere plantet trær for å berike jorden rundt elvene, fordi sunnere vegetasjon gir et sunnere miljø for organismene som lever i elvene.
Omtrent 1 000 smolts – modne laks – er merket slik at forskere kan spore og overvåke atferden deres.
Og millioner av lakseegg har blitt plantet i grusen i elver lenger oppstrøms for å bidra til å avle en sunnere og sterkere bestand.
I tillegg har doktorgradsstudenter fra The Marine and Freshwater Research Institute og Imperial College London sammenlignet nye data og gamle data samlet inn av instituttet de siste 75 årene. "Vi tror Six-prosjektet vil bidra til å informere bevaring i andre land," sa Peter.
Gisli Asgeirsson, administrerende direktør i Strengur Fiskeklubb, sa at arbeidet var avgjørende for å forstå hvorfor atlanterhavslaksen forsvant – og hva som måtte gjøres for å stoppe det. "Når vi har denne informasjonen, kan vi begynne å iverksette tiltak som ikke bare vil hjelpe laksen til å overleve, men også trives," sa han.
Sir Jim, som er en ekspert på fluefiskere, har jobbet med Strengur i mange år.
Alle overskudd fra Strengur, som tilbyr verdens beste fluefiske, blir nå reinvestert tilbake i laksebevaring i Nordøst-Island.
For mer informasjon og bilder fra symposiet, gå til: sixrivers.is/en/symposium
Symposiets hovedtalere
23. januar, Hilton Nordica, Reykjavik, Island
Peter S. Williams, B.A., D.PhilINEOS-gruppens tekniske direktør
Dr. Colin BullDen savnede laks-alliansen
Prof. Guy WoodwardProfessor i økologi og nestleder for livsvitenskapene ved Imperial College London
Dr. Rasmus LauridsenLeder for fiskeriforskning ved Game & Wildlife Conservation Trust
Else MöllerMSc Forester ved Austurbru
Prof. Nikolai FribergForskningsdirektør for biologisk mangfold ved Norges Institutt for vannforskning NIVA i Oslo, Norge
Gudni GudbergssonFerskvannsavdelingen for marin- og ferskvannsforskning i Reykjavik
James RvosindellFørsteamanuensis i biodiversitetsteori ved Imperial College London
SaundersDirektør, International Year of the Salmon – North Pacific Region
Philip McGinnityForskningsprofessor ved Environmental Research Institute ved University College Cork
AkademiskPhD-studenter fra The Marine and Freshwater Research Institute og Imperial College London har sammenlignet nye data med gamle data samlet inn av instituttet de siste 75 årene.
NaturvernereMillioner av lakseegg er plantet i grusen i elver lenger oppstrøms for å bidra til å avle en sunnere og sterkere bestand. Og laksestiger er bygget for å la laks nå nye gyteplasser lenger opp i elvene.
ForskereOmtrent 1 000 smolts – modne laks – er merket slik at forskere kan spore og overvåke atferden deres.
BotanikereBiologer, som spesialiserer seg på planter, har plantet trær for å berike jorden rundt elvene fordi sunnere vegetasjon gir et sunnere miljø for organismene som lever i elvene.
Strengur FiskeklubbAlle overskudd fra klubben, som tilbyr verdens beste fluefiske, blir nå reinvestert tilbake i laksebevaring i Nordøst-Island.
Six-prosjektet, som nå er i år 4 av utviklingen, gjør gode fremskritt
Vårt mål: å beskytte Nordatlantisk laks, som nå er truet.
Middelet: en selvfinansierende enhet som gjennomfører langsiktige bevaringsinitiativer.
Tiltakene: årlig eggplanting av laks, revegetasjon/treplanting, bygging av laksestige, i en skala aldri før forsøkt.
Grunnlaget: verdensledende forskning. Disse initiativene vil gi et reelt løft til laksebestanden i Nordøst-Island. Naturen vil ta seg god tid, men vi ser allerede positive tegn.
Mye mer kommer – Bill Reid, Six & Strengur Board
